Ull er et naturfiber som har utrolige egenskaper.

 

Ullfiberet er hult invendig. Marg (dødhår) i ullfibrene gjør at ulla mister egenskapene sine bl.a. ved at det ikke lar seg farge. Hvit ull er best betalt og derfor er det viktig å sortere ut svart ull fra hvit ull. Enkelte svarte fibre i en ullfell gjør at hele ullfellen blir behandlet som farget/svart ull. Ved å gjøre en god sorteringsjobb, øker man verdien av ulla. Er du i tvil om det er svarte fibre i en ullfell, kan du legge ulla på et hvit ark. Da vil du enkelt se om det er svarte fibre der.

 

[[{"type":"media","view_mode":"media_preview","fid":"18","attributes":{"alt":"","class":"media-image","height":"180","typeof":"foaf:Image","width":"180"}}]]

 

Norsk ullstandard:Hvit helårsull av crossbredtype

 

A1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst i så mange månederat den har fått helårspreg. Klippingen foregår normalt om våren. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 100 mm og finere enn 39 mikrometer (μ). Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett- / skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask. Ull som ikke holder kravene til første klasse, skal settes i klasse C2 eller i en annen passende klasse.

 

Hvit vårull av crossbred- og spæltype

B1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst helt eller delvis i innemiljø et halvt år eller mindre. Siden klippingen normalt foregår om våren, brukes betegnelsen vårull. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 38 μ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett- / skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

 

B2 er hvit fellull av crossbred- / krysnings- / spæl - type, som har vokst helt eller delvis i innemiljø et halvt år eller mindre, og som ikke oppfyller kravene til første klasse. Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 80 μ. Det godtas en del marg og dødhår, samt noe vegetabiler og lett filting. Det godtas noe mer fett / skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere.stull av crossbredtype

 

C1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Siden klippingen normalt foregår om høsten, brukes betegnelsen høstull. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 70 mm og finere enn 38 μ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare betydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett- / skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

 

C2 er hvit fellull av crossbred- eller krysningstype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år eller mer, og som ikke oppfyller kravene til første klasse. Ullhårene skal være lengre enn 70 mm og finere enn 80 μ. Det godtas en del marg og dødhår, samt noe vegetabiler og lett filting. Det godtas noe mer fett / skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere. C1S er pigmentert fellull av crossbredtype. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 39 μ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett-/ skittinnhold. C2S er pigmentert fellull av crossbred- / krysnings- / pels- / spæl-type, som ikke oppfyller kravene til første klasse. Klassen inneholder også pigmentert ull hvor buk-, lår- og haleull er blandet med fellulla, pigmentert frasortert ull, pigmentert tydelig filtet ull opp til hardfilt, pigmentert ull med mer enn litt vegetabiler, pigmentert urinbrent ull og pigmentert ull som er kortere enn 40 mm. Det godtas grov ull, margull og dødhår.

 

F1 er hvit fellull av god spæltype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Siden klippingen normalt foregår om høsten, brukes betegnelsen høstull. Klasse 1 har lang, myk og glansfull dekkull og vesentlig kortere og finere bunnull. Lengdekravet til dekkulla er 120 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 60 μ. Lengdekravet til bunnulla er på 40 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 25 μ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og relativt få og fine dødhår/ korte dekkullhår. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett- / skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

 

F2 er hvit ull av spæl- eller krysningstype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år eller mer, og som ikke oppfyller kravene til første klasse. Lengdekravet til dekkulla er 120 mm og kravet til fiberfinhet er 90 μ. Det godtas en del marg. Lengdekravet til bunnulla er på 40 mm, og det godtas en del dødhår / korte dekkullhår. Det godtas noe vegetabiler og lett filting, samt noe mer fett / skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere.

 

F1S er pigmentert fellull av god spæltype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Klasse 1 har lang, myk og glansfull dekkull og vesentlig kortere og finere bunnull. Lengdekravet til dekkulla er 120 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 60 μ. Lengdekravet til bunnulla er på 40 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 25 μ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og relativt få og fine dødhår / korte dekkullhår. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett- / skittinnhold. Ull som ikke holder kravene til første klasse, skal settes i klasse C2S.

 

F1P er fellull av god pelstype. Den er myk og glansfull, med god lokk /krøll, og har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Lengdekravet til dekkulla er på 80 mm. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og relativt fine dødhår / korte dekkullhår. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett- /skittinnhold. Pelsull som ikke holder kravene til første klasse, skal settes i klasse C2S.Filtret ull og svært grov ull

G er hvit, tydelig filtet ull opp til hardfiltet. «Tommelfingerregel»: Man skal kunne presse tommelen gjennom fellen. Det godtas maksimalt med grov ull, margull og dødhår. Det godtas noe vegetabiler.

 

V er hvit ull med mer enn litt vegetabiler. Det godtas bare lett filting.Frasortert ull (buk-, lår-, haleull)

 

H1 er hvit, frasortert ull fra høst- eller helårsklipp. Hvit høst- og helårsull hvor buk-, lår-, haleull er blandet med fellulla. Gjennomsnittlig lengdekrav er 70 mm og maksverdi for fiberfinhet er 90 μ. Det godtas en del marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting. Det godtas ikke mer enn ubetydelig mengde av urinbrent ull.

 

H2 er hvit, frasortert ull fra vårklipp. Hvit ull som er kortere enn 40 mm. Hvit vårull hvor buk-, lår-, haleull er blandet med fellulla. Maksverdi for fiberfinhet er 90 μ. Det godtas en del marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting. Det godtas ikke mer enn ubetydelig mengde av urinbrent ull.

 

H3 er opprinnelig hvit, urinbrent ull og sterkt tilskitnet ull. Det godtas marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting.Kom

mentarer til Norsk ullstandard:

Lengden på crossbredull måles ved å strekke ullstapelen og måle dit hovedtyngden av ullfibrene slutter.

 

Ull som ikke holder lengdekravet i sin naturlige klasse, settes i klasse der lengde og type kan godtas.

 

Ull som er kortere enn 40 mm, skal settes i klassene H2 og C2S.

 

Utypisk ull / ull av krysningstype skal settes i klasse der den passer best til beskrivelsen.

 

Sammenrotet ull skal settes i klassen for den dårligste kvaliteten i blandingen.

 

Urinbrent og sterkt tilskitnet ull skal kun gå i klassene H3 eller C2S.

 

Ull som er gulnet pga miljøet eller blitt grønn pga mikroorganismer, kan settes i klasser for pigmentert ull.

 

 

Ull som ikke tilfredsstiller kravene i Norsk Ullstandard:

 

Ekstremt skitten ull

Muggen / råtten ull

Møllbefengt ull

Hardfiltet ull

Merkemalt ull

Ull med ekstremt høyt vegetabilinnhold

Urinbrent / svært skitten ull med høyt vegetabilinnhold

Urinbrent eller svært skitten ull som er filtet

Filtet ull med høyt vegetabilinnhold